Bibelen

Hva skal vi med Bibelen?

Vi kan se Bibelen som uttrykk for menneskenes bevissthetsutvikling. Bibelen inneholder tekster fra 900-tallet f.Kr. til 100-tallet e.Kr. Den er en enestående erfaringsbok, og beskriver opplevelser og forståelse over mange hundre år, Det gamle testamente (950-160 f.Kr.) og Det nye testamente (50-120 e.Kr.).

Israelittene var blant de første folkeslag som utfoldet jegbevissthet. De kom ut av kollektivbevisstheten som alle mennesker hadde levd i fra de eldste tider og fram til første årtusen før Kristus. Israelittene ble i stand til å si Jeg - jeg vil, jeg kan, jeg tenker, jeg planlegger, jeg tar ansvar. Det gamle testamente viser prosessen fra kollektivbevissthet til jegbevissthet i et folk. Det var en dyp og lang og krevende prosess. Moses (1200-tallet) og profeten Elias (800-tallet f.Kr.) var sentrale skikkelser i den prosessen.

I Det nye testamente ser vi neste trinn i bevissthetsutviklingen. Jesus kom med et budskap om at det er mer i mennesket enn ego, jegbevissthet. Han kalte dette området i mennesket for «gudsriket» og sa at dette riket var «inni dere». Han viste hva dette innebar: Evne til nestekjærlighet, evne til dyp, intuitiv viten og innsikt og evne til å formidle helbredende krefter. Paulus, den første som skrev i den kristne bevegelsen, opplevde at «Kristus lever i meg,» som han sa.

For oss i dag er det viktigste i Bibelen at den viser denne historien og minner oss om at vi selv står i en bevissthetsutvikling som ikke er avsluttet. Det er mer i oss enn ego og rasjonalitet og kortsiktig tenkning. Erfaringen som Det nye testamente formidler, utfordrer oss til å åpne for dette mer, og finne veier slik at våre indre kvaliteter kan få næring og utfolde seg.