Være hel

Publisert: 23.06.17

Festen

 «Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt». Det var konklusjonen på lignelsen som Jesus fortalte om mannen som ville holde et stort gjestebud og innbød mange (søndagens prekentekst, Luk 14.15-24). Mannen hadde gjort i stand til gjestebudet og sendte tjeneren sin av sted for å si til de innbudte «Kom, for nå er alt ferdig!» Men alle innbudte unnskyldte seg, den ene etter den andre, heter det. En hadde kjøpt et jordstykke og ville se på det, en annen hadde anskaffet seg okser og ville prøve dem, og en hadde giftet seg og kunne ikke komme. Da tjeneren kom tilbake og fortalte hvordan det lå an, ble mannen sint, står det. Og han sa at tjeneren i stedet skulle gå ut på byens gater og torg, og hente inn «de fattige og uføre og blinde». Og da heller ikke det var nok, skulle han gå ut på veiene og nøde folk til å komme inn, «så huset mitt kan bli fullt». Det var da han konkluderte med at ingen av de som opprinnelig var innbudt, «skal få smake festmåltidet mitt».

Liknelsen sier noe om Gud. Om Gud inni oss og Gud i kosmos. Gud vil at huset, vår personlighet, skal «bli fullt», at vi skal bli hele som mennesker. Da må vi invitere og inkludere de fattige og uføre og blinde sider av oss. Slike sider har vi alle, sider vi ikke liker, sider som vi fortrenger og ikke vil vite av. For å bli hele som mennesker må vi bli kjent med dem. Gud i oss og Gud utenfor oss inkluderer og aksepterer alle sider. De «fattige» sider i oss, de som ikke er noe å vise fram. De «uføre» sider i oss, de som ikke har fått utvikle seg, som ikke fungerer så godt og er blitt stående igjen ulevd. Og de «blinde» sider i oss, de som ikke ser og ikke er oppmerksom på alt som er rundt oss. Gud vil at alt skal med, for bare på den måten kan vi bli hele som mennesker.

De som var innbudt opprinnelig, «skal ikke få smake festmåltidet» ble det sagt. Historisk sett gjaldt dette Det utvalgte gudsfolket, de hadde ikke tatt imot Jesus og ble ikke med på festen, men ble stående igjen. I dag gjelder det oss alle hver gang vi ikke går med i det som bryter på av nytt liv, og vi blir stående igjen og klamre oss til det gamle.

Livet selv beskrives som en fest, et «festmåltid». Det er ikke alltid vi opplever det slik. Når det kommer tunge og mørke dager og når vi føler at livet går oss imot, da er det ikke lett å se festen og gleden. Og de som har en tendens til å være negative og feste seg ved det ubehagelige og det vonde, de kjenner ikke livet som en «fest», og det er mange som er der.

Søndagens prekentekst minner oss om at det dypest sett er grunn til fest og glede - dersom vi tar imot invitasjonen. «Mitt hjerte flyter over med den glede og fred som kan oppleves også her på jorden» uttalte den polske, senere helgenkårede fransiskanerpresten Maximillian Kolbe. Da, i 1941, satt han i konsentrasjonsleiren i Auschwitz og hadde naziregime, tortur og død hengende over seg. «Ja, til tross for lidelsene, vanskelighetene og bekymringene i dagliglivet, er det på bunnen av mitt hjerte alltid en fred og en glede som jeg ikke kan sette ord på». Jeg tror det er den gleden Jesus snakker om og vil minne oss om i liknelsen om festmåltidet. Vi utfordres til å oppdage «gleden og freden» som er der til tross for lidelse, vanskeligheter og bekymringer.

På bunnen av alt er det en kjærlig kraft som vil utfoldelse, glede og vekst. Utfordringen er å ikke stille seg utenfor. Men være med. Eller som en har sagt:

 

Livet handler ikke om å ha det godt                  for gudskraften,

i betydningen                                                       slik at livet på Jorden

å få tilfredsstilt ønsker og behov                        kan utfoldes og blomstre.

og unngå smerte og problemer,                         Vi er her på jobb,

men om å tjene,                                                   med mening og glede.

være redskap eller kanal

Huskelappen 23.juni 2017

 

Tilbake