Veiviser

Publisert: 29.08.17

Veiviser mot gudsbevissthet

Prekenteksten i kirkene på kommende søndag er Jesu lignelse om talentene: En mann skulle dra utenlands og overlot alt han eide til tjenerne sine. En fikk fem talenter, en annen to og en tredje én talent. Da mannen etter lang tid kom tilbake, ventet han å få renter for pengene sine. Og ganske riktig, han med de fem talentene hadde omsatt dem og tjent fem til, og han med de to hadde skaffet to til. Begge ble lovet stor lønn for arbeidet. Den tredje derimot, han hadde ikke omsatt pengene og tjent noe. Han var blitt redd og hadde gjemt talenten i jorden. «Du dårlige og late tjener,» var svaret han fikk. Og den ene talenten skulle tas fra ham og gis til ham med de ti. For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og«kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner»(Matt.25.14-30).

    Siste setning stammer ganske sikkert ikke fra Jesus, men fra forfatteren av Matteusevangeliet. Bakgrunnen kan være at evangelisten - i Syria midt på 80-tallet - var urolig og mente at deler av hans menighet gikk feil vei. Setningen går igjen i evangeliet ikke mindre enn fem ganger! Et slags ordtak eller en kjepphest for Matteus, synes det. Lukas har en variant av uttrykket én gang, så det betyr at det har hørt med til tradisjonen fra Jesus. Men Matteus bruker det på en spesiell måte: Som bilde på å bli forkastet som Guds folk og Guds redskap. Første gang er om Israel, slik også Lukas forstår det. Det utvalgte gudsfolk hadde ikke tatt imot sin Messias, og derfor ble gudsriket tatt fra dem, mente evangelistene. Israelittene var ikke lenger Guds utvalgte folk. De ble «kastet ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner». Deretter bruker Matteus utsagnet om kirken fire ganger: Om den ikke følger etter Jesus slik han hadde sagt, ville også den bli forkastet som gudsfolk. «Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, duger det ikke til annet enn å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» Samme tanke. Om ikke kirken og menigheten lever etter sitt oppdrag, er den ikke lenger et redskap i Guds plan med verden.

    Det avgjørende er hvordan vi forvalter det vi har fått overgitt. Om vi graver vår talent ned eller omsetter den. Uten tvil er det mye viktig og flott som skjer i kirken. Mange prester og andre ansatte gjør et stort arbeid og betyr mye for mange. De gir trøst i sorg, støtte i kriser og veiledning i vanskelige livssituasjoner og kan være viktige bidrag til lokalsamfunnet. Folk kan få hjelp uten å måtte betale. Og kirken har de siste årene vist at den har kompetanse og evne til å skape gode rom der ulykker og katastrofer rammer slik at sørgende kan få støtte og hjelp. Og det er mye vakkert i kirkene, kunst, musikk, menneskemøter. Men mangler det noe?

Jesus snakket om Guds grenseløse kjærlighet som lar solen gå opp over onde og gode, og kom med et budskap om gudsriket inni mennesket og at gudsriket skulle vokse og utvikles - som såkornet og sennepsfrøet. Spørsmålet til oss er om vi omsetter det budskapet? Graver vi talenten ned? Har vi mer fokus på menneskets syndighet enn på menneskets storhet og indre muligheter, mer fokus på Jesu død på korset som soning enn på Guds kjærlighet som er og alltid har vært grenseløs og uten betingelser?

Fra tidenes morgen har menneskene vært i utvikling, en bevissthetsmesssig evolusjon. Det bevissthetsnivå vi befinner oss på nå er ett skritt på veien. Men med den nåværende bevissthet og forståelse skaper vi også mye kaos og ødeleggelser - klimakriser, urettferdighet, krig, nød og undertrykkelse. Det er som verden «stønner og lider som i fødselsveer» etter forløsning (Paulus), etter at neste skritt i bevissthetsutviklingen skal bli virkelighet – «gudsbevissthet» eller «Kristusbevissthet». Jeg tror at vår, kirkens, oppgave nå er å arbeide for den dypere bevissthet og forståelse, og på den måten videreføre det Jesus pekte på – forvalte talentene og forbli Guds redskap. Være veiviser i bevissthetsutviklingen, vise veien fra ego til gudsbevissthet.                                                                           

 Huskelappen 1.sept. 2017

 

Tilbake