Sankthans

Publisert: 22.06.18

Sankthans

Sankthans er døperen Johannes’ dag – St.Johannes. Vi feirer den 6 måneder før feiringen av Jesu fødsel. Ifølge evangelisten Lukas var moren, Elisabet, seks måneder på vei med Johannes da Maria besøkte henne. Da hadde engelen Gabriel nettopp sagt at Maria selv skulle «bli med barn og få en sønn». Fosteret som ble døperen, hadde ved det møtet «hoppet av fryd» i Elisabet, står det. Så da kirken på 300-tallet la Jesu fødsel til den gamle solfesten ved vintersolverv, måtte nødvendigvis 24.juni bli Johannes’ dag.

  Historisk sett vet vi veldig lite om Johannes. Antakelig var han en kjent skikkelse i datidens Israel, kanskje en asket som holdt til i ødemarken og som trakk til seg en del mennesker gjennom døpervirksomhet ved Jordanelven. Bildet vi har av ham er imidlertid preget av evangelistenes framstilling, og de har formet ham etter sine egne anliggender, mange tiår etterpå.

  Sannsynligvis har Johannes ikke vært omtalt i de første lagene av Jesusfortellinger, men er kommet til senere. I følge bibelforskere som jeg selv har tillit til, blir Johannes introdusert i Jesustradisjonen først på 60-tallet, i det andre laget av Jesusord (samlet i det som i forskningen kalles Q, for Quelle= kilde), og utbrodert i tredje laget, fra tiden etter den jødisk-romerske krigen og Jerusalems fall (66-70 e.Kr.). Det var før evangeliene ble skrevet.

  Jesus-bevegelsen ble motarbeidet og ble ikke så godt tatt imot som tilhengerne hadde forventet. Det fikk dem til å utvikle tanker om dom som de la i Jesu munn: Ve-rop over byer som avviste dem, og ve-rop over fariseerne og de skriftlærde som ikke forsto hva Jesus sto for. Og døperen ble introdusert som domsforkynner som så hva som kom til å skje: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom?»

  Dessuten ble Johannes sett som forløper for Jesus. Han skulle forberede Messias’ komme, mente de. Og de så ham som oppfyllelse av profeti i jødenes hellige bok. I profeten Malaki’s bok fant de ord som passet: «Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde veien for deg.» Da kirken i århundrene etterpå tok til seg jødenes hellige bok, inkluderte den i sin egen bibel som Det gamle testamente og snudde om på rekkefølgen slik at Malaki kom til slutt, ble denne profetien helt perfekt: Man bladde bare om til neste side, og der sto Johannes.

  Slik jeg har lært å lese evangeliene er det liten tvil om at evangelistene har tatt noen litterære grep for å få fram sitt budskap, og det er veldig tydelig når det gjelder skikkelsen Døperen Johannes. Han er, slik vi kjenner ham, mer en litterær skikkelse enn en historisk person. Det kan vi godt leve med. Og vi kan feire midtsommer og solverv med hans navn på leppene – Sankthans.

  «Han er den Elia som skulle komme» skal Jesus ha sagt om Johannes (søndagens prekentekst Matt.11.7-14). «Elia er allerede kommet» heter det senere, også med tanke på døperen. Dette refererer til forestillinger i datiden om at den store profeten fra 800-tallet f.Kr., Elia, skulle komme i en ny inkarnasjon og forberede Messias’ komme. Ikke noe annet sted er tanken om reinkarnasjon uttalt så klart av Jesus som her. Døperen er en reinkarnasjon av profeten Elia. Så Sankthans kunne også være en påminnelse om og feiring av reinkarnasjonen: Innsikten at kroppens og jegets liv bare er et kortvarig fysisk uttrykk for den vi dypest sett er, og at vi er her på jorden for å lære og utvikle oss. Alt annet på denne tiden av året minner oss om årets gang og naturens kretsløp. Slik kunne denne dagen minne oss om at våre sjeler kommer igjen i stadig nye kropper. Det vi ikke løser i dette livet, blir vår utfordring i neste inkarnasjon. Og den erfaring, lærdom og innsikt vi høster nå, tar vi med oss videre.

Huskelappen 22.juni 2018

Neste betraktning kommer 7.september

 

Tilbake