Pinsemyten

Publisert: 26.05.17

Pinsemyten

Det nærmer seg pinse, kirkens feiring av Den hellige ånds komme, Talsmannen som den også kalles. Fortellingen om første pinse i Jerusalem står i Apostlenes gjerninger kap.2. Den blir lest i kirkene 1.pinsedag.

Det heter at det kom et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor disiplene satt. «Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne». Og alle som var kommet til Jerusalem fra forskjellige land, hørte dem tale på sitt eget morsmål.

Dette er en mytisk fortelling. En myte framstiller en indre virkelighet som en ytre hendelse. Fortellingen er sann på det indre plan. Det dreier seg om at det er en «talsmann» i kosmos, en visdomskilde som står bak hele skapelsen og som vi mennesker har tilgang til. En inspirasjon som kan løfte oss ut av det snevre egoperspektivet. Med ego ser vi først og fremst vår egen navle, og vi legger merke til det som berører Meg og Mitt nå. Pinsen forteller at det finnes en kosmisk visdom som dreier seg om alt liv i kosmos og på jorden, og at det enkelte menneske kan ta inn denne visdommen. Da må vi blant annet stille vår personlige computer, hjernen, til disposisjon.

Jeg tror ikke det er slik at hjernen skaper bevisstheten, men bevisstheten i kosmos bruker hjernen til å bearbeide og formidle kosmisk visdom til jorden og til situasjonene i hverdagen. Det enkelte menneske bærer del av denne bevisstheten med seg som et felt rundt kroppen, en aura. Og med hjernen omsetter vi energien derfra til tanker.

I Bibelen er Åndens komme forbundet med Jesus. Etterat Jesus hadde vist veien gjennom korsfestelsen, kommer Ånden. Først påske, så pinse. Jesu korsfestelse er bildet på Veien, overgivelsens vei. For å få tilgang til kosmisk visdom, må vi mennesker overgi oss. Det betyr å stille hjernen og evnen til rasjonalitet og alle andre evner til disposisjon for den universelle energi, de kosmiske impulser. Disse impulser når mennesket og blir bearbeidet av hjernen og blir til konkrete uttrykk i hverdagen -  løsninger av problemer, fellesskap og trygghet, forståelse og sannhet, musikk eller annen kunst.

  Pinse minner oss om denne dype sammenheng i tilværelsen, formidlet som bilder vi alle kan forstå. «Tunger liksom av ild» som satte seg på hver enkelt av disiplene. Det er bilde på inspirasjonen som hver enkelt av oss i dag kan kjenne. Det er det som kan få oss til å brenne for en sak -  i jobben, i hjemmet, i fritiden. Det vi har fått del i, skal nå flere. Det er pinse i hverdagen.

Huskelappen 26.mai 2017

 Neste betraktning kommer 9.juni

 

 

 

Tilbake