Livets brød

Publisert: 04.04.19

Livets brød Joh.6.24-36

  «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere». Slik skal Jesus ha snakket til folk som oppsøkte ham etter at han hadde mettet fem tusen i ødemarken (Joh.6.24-36, søndagens prekentekst). Mat som «gir evig liv» er viktigere enn brød for kroppen.

Betyr det at ånd er viktigere enn materie? Står ånd over materie? Vi som lever i et velferdssamfunn og har dekket materielle behov kan spørre slik. For folk som ikke vet hva de skal spise og ikke har noe trygt sted å bo, må det være annerledes. Kroppen må ha sitt.

Men ånden, sjelen, trenger også næring og oppmerksomhet. For den delen av oss gjelder Jesu ord: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste». Å «komme til» Jesus og «tro på» ham er å leve på den måten han snakket om og pekte på, at det er et «gudsrike» i det indre, innse at en er mer enn kropp og tanker og følelser og rasjonalitet. Å tro på Jesus er å handle ut fra kontakt med guddommelig visdom, guddommelig lys, guddommelig helhet som er i alle.

Vi er ikke der kollektivt at vi helt og fullt er i stand til å tro på Jesus på den måten. Utviklingsmessig synes vi i dag i vår del av verden imidlertid å være der at vi kan begynne mer bevisst å leve på den nye måten. Første fase, første «æon» som det het (ca.2000 år), første del i prosessen som Jesus innledet, har vært preget av prøving, feiling, traumebearbeiding etter å ha slått ham, «gudssønnen» i hjel. Men den fasen er i ferd med å være over. Og famlende skal vi nå lære det nye, lære den nye måte å leve på, som innebærer ikke å styre livet ut fra ytre påvirkning, men fra hjertet, være indrestyrt. Det er å være styrt ikke av ytre grunner eller andre mennesker og ytre regler, men av den guddommelig kjerne inni oss hvor vi vet hva som er tjenlig for alle. Styrt eller ledet av «gudsriket inni» som Jesus snakket om eller av den indre Kristus som Paulus kjente til. Da er vi med i den evige flyten som driver og gjennomsyrer skaperverket, og vi «har evig liv» som Jesus snakket om. Da kan vi med Vigdis Garbarek si: «Jeg kjenner ikke Drømmerens navn, jeg kjenner ikke Drømmeren ønske, jeg er bare deltaker i Den store Drømmen». Mat som gir evig liv.

Til dem som oppsøkte ham den gang, sa Jesus: «Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette». De var ytrestyrt. De ble mettet i ødemarken av fem brød og to fisker som Jesus mangfoldiggjorde, de fikk altså tilfredsstilt kroppens behov, det ytre. Jesus bebreidet dem fordi de ikke så «tegnet» i det de opplevde, at brød og fisk var bilde på det åndelige. De så ikke at Jesus ikke var kommet for å gi næring til det ytre, til kroppen, men til ånden i dem, sjelen.

Det var det han var kommet for. Budskapet er at «mennesket lever ikke av brød alene» som han sa. Mennesket er ikke bare eller først og fremst kropp. Mennesket er ånd eller sjel. Vi er ikke skapninger som har en sjel, men vi er en sjel som har en kropp. Ånden, sjelen, er det primære, og kroppen er redskap for at sjelen skal gjøre erfaringer i denne fysiske verden. Gjennom den gjør vi erfaringer med sult og tørst, med omsorg og kjærlighet, med sorg og glede, med aksept og med avvisningen, med utfordringer og grenseoverskridelse, med støtte og overgrep, med frihet og tvang, med prøving og feiling. Og vi lærer mye på den måten. Vi får innsikt og visdom som vi tar med videre på reisen. Vi er deltakere i Den store drømmen. Og da har vi evig liv.

5.april 2019

Neste betraktning kommer 10.mai

 

 

Tilbake