Leve i flyt

Publisert: 13.10.17

Leve i flyt

Kommende søndag skal det i kirken prekes om den fattige enke som la penger i tempelkisten (Luk.20.45-21.4). Jesus var i templet i Jerusalem, heter det. Og han så folk som kom og la pengegaver i tempelkisten. Han la merke til hvordan de rike la sine gaver. Så kom en fattig enke og la to småmynter i kisten. Han sa at enken ga mer enn noen av de andre. «For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av».

            Den fattige enken viser oss hva det handler om, hva livet handler om. Å gi fra oss alt vi har «å leve av». Vi er ikke der ennå, de fleste av oss. Jeg er ikke der og jeg kjenner få som lever slik. Vi holder på alt, karrer til oss så mye vi kan, og når vi gir, så gir vi av vår «overflod» som de rike i Jerusalem den gang. Men jeg tror at vi er på vei til noe annet, at vi skal dit hvor vi gir, gir uten betingelser og uten sikkerhetsnett. Det er en del av evolusjonen – selv om det synes å være langt fram.

            Men Jesus har vist hvor vi er på vei: Der hvor vi kjenner oss ett med det guddommelige. Og derfor kjenner oss ivaretatt hele tiden. Kjenner og vet at det vi trenger alltid blir gitt og at vi alltid får de utfordringer vi trenger for å vokse som menneske. Å «vite seg selv guddommelig er ensbetydende med å vite at man bare har ting å gi; ingenting som kan kreves og ingenting som kan has» er det sagt. «Omsetning av varer betyr energiflyt, intet mer og intet mindre. Og burde ikke føre til opphopning noe sted; verken av goder eller av gjeld». Den fattige enken i Jerusalem var der, hun ga fra seg «alt hun hadde å leve av». Hun må ha kjent at hun ble ivaretatt.

            Det er dyp visdom som formidles i denne fortellingen. Samme innsikt som i ordene om ikke å være bekymret. «Vær ikke bekymret for mat og drikke som dere må ha for å leve» sa Jesus, «og heller ikke for klærne som kroppen trenger». For, sa han, dere har en Far i himmelen som «vet at dere trenger alt dette». Vi er omgitt av en kraft som vet hva vi trenger. «Søk først Guds rike» heter det. For så vil vi få alt det andre i tillegg. Det handler om å søke det guddommelige, det guddommelige inni oss. Derfra blir vi tatt vare på, derfra kommer tanker og løsninger som åpner livet. Den fattige enken i Jerusalem hadde forstått det.

            Det guddommelige inni oss. Alle mennesker har det guddommelige inni seg. Vi er ikke først og fremst «syndere» som det er sagt, men guddommelige. Vi er ikke opplært til å tro at vi er guddommelige, derfor er det så vanskelig å leve det ut. Men det var det opprinnelige kristne budskap. «Guds rike er inni dere» sa Jesus. «Kristus lever i meg» skrev Paulus. Vi trenger å øve, legge merke til energien inni oss som vil helhet og godhet og glede. Det går an å glemme at det er slik, og mange gjør det. Men det går ikke an å bli født som menneske og ikke ha «gudsriket» i seg. Guddommeligheten er vår fødselsgave. Guddommelighet er vår naturlige tilstand. Det var derfor Jesus kom, for å minne oss på det.

            Vi behøver ikke ta kortsiktige beslutninger. Det gjør mange av oss i våre private liv. Og det gjør våre politikere. De fleste av dem tror at problemene og utfordringene må løses ved hjelp av tekniske triks, av løsninger som mennesketanken kan komme til. Men tanken er begrenset, ofte veldig begrenset. «Homo sapiens er ikke utstyrt med evner til å planlegge på lengre sikt enn kanskje ti år» har en klok mann sagt. En annen har imidlertid sagt at «den som ganske beskjedent tror på sitt eget menneskevesens gåtefulle kraft som formilder av en forbindelse med verdensvesenets gåtefulle kraft har ingen grunn til å fortvile». Dyp innsikt. Ikke en oppfordring til dovenskap, men til våkenhet.

            Vi må avstå fra å tro at vi med vår egen rasjonalitet kan løse problemene, og søke hjelp der den finnes, i «verdensvesenets gåtefulle kraft» som også er inni oss. Rasjonaliteten begrenser langtidshorisonten, men bruker vi vårt indre lys, kan vi se lenger. Det indre lys og den indre stemmen er del av vår guddommelighet, som alle har, også politikerne – om de bare kunne lytte. Vi må lære å bruke guddommeligheten, stole på den, leve den. Leve i flyt.

            Enken i Jerusalem viser vei. Og hun bor i hver eneste av oss.

Huskelappen 13.okt. 2017

Neste betraktning kommer 27.oktober

Tilbake