Leve fra hjertet

Publisert: 08.06.17

 

Leve fra hjertet

Misjonsbefalingen, eller dåpsbefalingen, er prekentekst i kirkene på kommende søndag (Matt.28.16-20). Det handler om å gå ut og gjøre alle folkeslag til Jesu disipler ved å døpe dem og lære dem å holde alt Jesus hadde befalt. Misjonsbefalingen lyder ved hver dåp, og den har vært utgangspunkt for utstrakt kristen misjonsvirksomhet i verden i århundrer. Den er tillagt den oppstandne Jesus som møtte disiplene på et fjell i Galilea etter oppstandelsen. Da disiplene fikk se ham, «falt de ned og tilba ham; men noen tvilte» heter det.

    «Noen tvilte». Ordet som er brukt på gresk, betyr å vakle. Det gjenspeiler antakelig den situasjonen som evangelisten Matteus sto i da han skrev disse ordene. Hans lesere, en forfulgt menighet i Syria midt på 80-tallet, var usikre på om de ville satse sitt liv på Jesus. De vaklet. Byrdene og ulempene ved å bekjenne seg til Jesus var store og krevende. De ble hånet, latterliggjort, forfulgt, utestengt fra arbeidslivet og visste ikke hva de skulle spise eller kle seg med, de hadde følelsen av å «gå under» som disiplene i sin tid i stormen på Genesaretsjøen. Nå var stormen og uværet der på en annen måte, men det var så voldsomt at de troende følte stor fare, de kjente at de gikk under – og de vaklet.

    I denne situasjonen skriver Matteus. Han lar Jesus si at de ikke skulle være redde, for han hadde selv all makt i himmel og på jord. Misjonsbefalingen er trøsteord, ikke ordre. Ordene er blitt oppfattet som befaling, men i den formen stammer de ganske sikkert ikke fra Jesus. De er laget av evangelisten – som trøst. Det er ikke en befaling om å omvende mennesker til den kristne tro. Men trøst i en vanskelig og farlig situasjon. «Jeg finnes, jeg er her fortsatt, jeg kan oppfattes blant dere» er innholdet. Alle steder, i alle situasjoner kan dere kjenne kraften når dere vender dere innover i dere selv. Riket, kraften er «inni dere». Det er som han sier: «Inni deg er jeg den stemmen som søker løsninger fra hjertet, som samtidig er bærekraftig på jorden som et ennå uutviklet sted». Jeg er overalt, «har all makt». Og når dere lever fra deres indre, vil «alle folkeslag» bli beveget.

    Mange vakler fremdeles. Er det verdt å satse på Jesus? Det er det. Men jeg tror ikke verden trenger befalinger fra ytre mestere eller ytre krefter eller ytre organisasjoner. Jeg tror verden venter på mennesker som lever fra sitt indre, fra sin indre kilde, fra hjertet, fra der hvor visdom, kjærlighet og helbredelse springer ut. Jesu budskap var at den kilden er i alle mennesker. «Jeg finnes, jeg er her fortsatt, jeg kan oppfattes blant dere».

    Med kontakten innover skal vi leve i verden, på jobben, blant venner, blant barn og unge, i nabolaget, i lokalsamfunnet, i hjemmet. Ikke søke å overbevise noen om noe, men leve fra den indre kilde. Leve fra hjertet. Ikke misjonere, men være sann i sitt uttrykk.

Vi kommer til å vakle som de første kristne. Det er så lett å ville overbevise, lett å si Jeg har rett, lett å påstå, lett å streve, være først og best. Det behøver vi ikke. Fra den indre kilden blir vi tatt vare på. Der er all kraft tilgjengelig, og all visdom, all helbredelse og all kjærlighet.

Huskelappen 9.juni 2017

Neste betraktning kommer 23.juni

 

 

Tilbake