Kjærlighet

Publisert: 20.09.19

Som jeg har elsket dere

 «Bli i min kjærlighet» sa Jesus en gang til disiplene (søndagens prekentekst Joh.15.9-12). I samvær med Jesus hadde de opplevd sann kjærlighet. «Dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere». Også mennesker før Jesus hadde kjent denne dype kjærlighet, og budet om å elske sin neste som seg selv, var nedfelt i israelittenes hellige lov (3.Mos.19.18, jfr.Matt.22.39). Og den finnes i mange kulturer og religiøse tradisjoner. Men kanskje var det Jesus som tydeligst viste hva nestekjærlighet innebærer og pekte på den som et potensial i alle mennesker, et potensial som kunne utfoldes.

             Apostelen Paulus har som få beskrevet hva dette potensial betyr, i den såkalte «kjærlighetens lovsang» i 1.Kor.13:

   Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, 

den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, 

er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
                Den gleder seg ikke over urett,
          men har sin glede i sannheten.
         Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
 Kjærligheten tar aldri slutt.
          Profetgavene skal bli borte, 

tungene skal tie
          og kunnskapen forgå.
          For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis. 
     Men når det fullkomne kommer,

 skal det som er stykkevis, ta slutt.
       Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
          Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
          Nå ser vi i et speil, i en gåte,
          da skal vi se ansikt til ansikt.
          Nå forstår jeg stykkevis,

 da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.
             Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
          Men størst blant dem er kjærligheten.

 Jeg tror at skaperverket er ledet av en kjærlig kraft og at intensjonen med det hele er at den kraften skal få sitt naturlige uttrykk i mennesket. Jesus kom for å peke på muligheten og vise hva den innebar. Det kan ta tusener av år før det skjer, men vi er midt i prosessen. Når vi opplever det Paulus snakket om, kan vi vite at vi er i kontakt med det som framtiden vil bringe. Vår utfordring er å være tro mot denne visjonen.

Neste betraktning kommer 11.oktober

Tilbake