I bevegelse

Publisert: 31.03.17

I bevegelse

Det nærmer seg påske, og kirkens prekentekster retter oppmerksomheten mot det. På kommende søndag fortelles det om reaksjonen på at Jesus hadde vekket opp Lasarus fra de døde. Mange kom til tro på Jesus etter det, heter det. Og det bekymret de religiøse ledere. «Hva skal vi gjøre?» spurte de. «Dette menneske gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt». Det var grunn til bekymring. Fariseerne, de skriftlærde og det religiøse rådet kunne miste makt.

«Dere skjønner ingen ting» svarte øverstepresten Kaifas. «Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne». Dette sa han ikke av seg selv, heter det. Men fordi han var øversteprest det året «talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket».

Jesus skulle dø for folket. En dyp sannhet, som synes å gjelde i alle menneskelige fellesskap. Den som bringer noe nytt, blir avvist. Den som kommer med ny innsikt, blir ikke tålt. Den som peker på en ny vei, blir stoppet. Vi mennesker er slik. Vi vil ha det slik vi alltid har hatt det, selv om det er vondt. Bedre med det gamle enn å forandre seg.

Jesus kom med innsikten at mennesket har det guddommelige inni seg, «Gudsriket er inni dere». Med den innsikten ville hele det religiøse systemet, med presteskap og offerseremonier, falle sammen. Hvis det var slik at alle hadde Gud inni seg, trengtes ikke tempel og prester som formidlet kontakten til Gud. De ville bli overflødige. Menneskelig talt er det ganske forståelig at lederne i datidens verden sørget for å få Jesus vekk. Øverstepresten visste ikke hvor sant han talte. Den som bringer det nye inn, må betale for det. Jesus gjorde det. Og mange etter ham har gjort det. Det koster å komme med ny livgivende innsikt.

Også vi i dag vegrer oss for ny innsikt. Det er ofte vanskelig å ta imot det som bryter med vår vanetenkning. Men, som biskop Schjelderup sa det i sin tid da det var spørsmål om kvinner kunne være prester: «Kirkelig orden og tradisjon må ikke stå hindrende i veien for det som med livets egen rett bryter på». Dette gjelder ikke bare kirken, men alle institusjoner i samfunnet, alle felles ordninger og avtaler. Når noe nytt bryter på, vil vi ikke ha det fordi det forstyrrer. Vi vil ikke forandre oss. Vi vil ha det på gamlemåten, selv om gamlemåten er vond. Utfordringen er: Ikke å stå i veien for det som med livets egen rett bryter på, men ta imot og gå med. Det gjorde Schjelderup da han ordinerte den første kvinnelige prest i Vang kirke 19.mars 1961.

Bibelen minner oss på at livet er slik. Det pågår en kontinuerlig skapelse. Energi strømmer på hele tiden. Ingenting står fast. Ingen dogmer, ingen læresetninger, ingen ordninger er evig. Vi tar del i en evig strøm.

«Vær folk som går forbi» skal Jesus ha sagt: Ikke sitt fast i bestemte ordninger, men vær i bevegelse. Slik er livet i kosmos og på jorden. Bevegelse. Evig strøm.

Huskelappen 31.mars 2017

Neste betraktning kommer 28.april

 

 

 

 

 

 

Tilbake