Helbredelse begynner i bevisstheten

Publisert: 21.09.18

Sykdom helbredes i bevisstheten

Prekenteksten førstkommende søndag er fra Matteusevangeliet. Evangelisten «Matteus» synes å ha hatt en sterk Israel-kritisk holdning. Ingen andre av de nytestamentlige forfattere har en så krass kritikk av «Guds utvalgte folk» som han.

Det gjenspeiles i fortellingen om den romerske offiseren som ber for sin syke tjener, som er søndagens prekentekst. Jesus svarer mannen at han skal komme og hjelpe, men offiseren sier at det er unødvendig. Han er ikke verdig til at Jesus kommer under hans tak, og han henviser til sin egen makt over soldatene og mener at Jesus bare kan gi ordre. «Si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet» (Matt.8.5-13).

            En slik tro har Jesus ikke funnet hos noen i Israel, heter det. «Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket» sier han. «Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner». Disse to setningene avslører forfatteren. Setningene har hørt med i tradisjonen om Jesus da evangelistene skrev historiene på 80- og 90-tallet, men Matteus synes å ha tatt dem ut av en annen sammenheng (jfr. Luk.13.28-29), og brukt ordene her for å gi et spark til Israel og det jødiske fellesskapet som på hans tid forfulgte den kristne menigheten (antakelig Antiokia i Syria midt på 80-tallet,).

            Uttrykket «kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner» bruker

Matteus, og bare han (!), ikke mindre enn fire ganger senere i sitt skrift, men da som advarsel til de kristne. De troende kan komme i samme situasjon som Israel og bli «kastet ut i mørket utenfor», som er bilde på å bli forkastet som Guds folk og redskap (Matt.13.50; 22.14; 24.51 og 25.30). 

            I søndagens prekentekst gjelder imidlertid utsagnet Israel, det utvalgte folk. For Matteus er det ikke lenger noe utvalgt gudsfolk. De har avvist Jesus, sin Messias, derfor er de forkastet – forkastet for all tid. Eller som han lar Jesus si ved en senere anledning: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter» (NB! bare Matteus). Ikke utvelgelse og folketilhørighet skulle være tegn på at en var Guds redskap, men nestekjærlighet. I motsetning til Paulus og de andre forfatterne i Det nye testamente mener altså Matteus at Israels privilegerte stilling er opphørt. Det er ikke lenger noe «Guds utvalgte folk».

            Helbredelsen gjelder alle, uansett rase, folk, alder og kjønn. Nøkkelen er tro.  «Det skal skje slik du trodde» heter det til slutt i fortellingen, «og tjenestegutten ble frisk i samme stund». Vi vet imidlertid i dag at helbredelse ikke gjelder alle, mange er syke og blir ikke helbredet, selv om de tror på Gud og ber. Kanskje henger det sammen med at vi som fellesskap - og legevitenskapen - har et altfor snevert syn, mangler «tro» slik Jesus hadde? De fleste av oss tror at sykdom starter i det fysiske, i kroppen. Men antakelig starter den i bevisstheten rundt kroppen, i en ubalanse i det psykiske feltet. Noen med innsikt mener det.

  Den amerikanske sykepleier og forfatter Mary Terhune sier i boken «Ut av det blå» (2016) at den største krisen i legevitenskapen er at vi er blinde for at bevissthet er den levende kraften bak all ytre materie. Feilaktig tror vi at «virkningen (symptomene) er årsak til sykdom, heller enn en gjenspeiling av en disharmoni i bevisstheten, som lever utenfor kroppen, og som vi må gjøre noe med for å løse». Tanker og følelser oppstår ikke i hjernen, sier hun. De eksisterer uavhengig i bevisstheten som «omgir kroppen og gir den liv». Sykdom starter i bevisstheten, og blir helbredet i bevisstheten. «Tro» er å ha denne innsikten. Jesus og hans venner innså dette.

Huskelappen 21.sept.2018

Neste betraktning kommer 12.oktober

Tilbake