Guddommelighet

Publisert: 11.05.18

 

Vår guddommelighet

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Det er søndagens prekentekst som begynner slik (Joh.3.16-21). Mange kjenner setningen igjen som «den lille bibel» fordi noen mener at setningen uttrykker hva bibelens budskap og kristendom handler om. Slik er det ikke for meg. Jeg ser ikke hovedinnholdet i det bibelske budskap i denne setningen. For meg er hovedinnholdet uttrykt i Jesu ord om gudsriket, at riket er inni mennesket. Jesus ble spurt om hvor riket som han snakket om var, og svarte at «Guds rike er inni dere» (Luk.17.21). For meg er dette kjernen i det opprinnelige kristne budskapet.

Men det er en sammenheng mellom disse to utsagnene. Den som har kontakt med det indre gudsriket, vil kjenne «evig liv» og ikke gå fortapt. Da er «evig liv» et vanlig liv og en vanlig hverdag hvor en er fylt av eller styrt fra det guddommelige, ens indre kvaliteter blir utfoldet og går ikke fortapt. «Fortapelse» har først og fremst med livet her å gjøre, at vi fortaper våre indre kvaliteter og ikke får brukt dem i livet. Frelse og evig liv er å bli fri til å bruke det vi har inni oss av kvaliteter – evne til å se og forstå dypere sammenhenger, evne til la kjærligheten strømme gjennom en, evne til å formidle helbredende krefter.

              Den amerikanske sykepleier og forfatter Mary Terhune forteller i sin bok «Ut av det blå» (2016) om en dyp krise i livet som førte til et spesielt møte med Jesus, og det møtet forvandlet henne helt. Hun oppdaget at selve essensen av den hun egentlig er, var gudsbevissthet, og at guddommelighet er menneskets naturlige tilstand. «Det var dette vi som mennesker var her for å oppdage, siden det er dette vi allerede er». Vi trenger å våkne opp til vår sanne natur, sier hun. Lyset rundt den fysiske kroppen er levende, og kroppen er et midlertidig fysisk tempel som huser dette lyset. «Det var lyset som besjelet kroppen og ga den liv». Vi må bruke menneskelivet til å vende tilbake til vår guddommelige tilstand mens vi fortsatt lever i den fysiske kroppen. Dette er hele poenget med at vi eksisterer, «at vi skulle gjenoppdage vårt sanne jeg og vende tilbake til det, mens vi samtidig levde livet vårt». Guddommelighet er menneskets naturlige tilstand.

  «Den som følger sannheten, kommer til lyset» heter det til slutt i teksten, «så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud». Det er målet, å komme til lyset, ha bevisst kontakt med sin guddommelighet.

Huskelappen 11.mai 2018

Neste betraktning kommer 25.mai

Tilbake