Frivillig avkall

Publisert: 07.09.18

Frivillig avkall

Prekenteksten på søndag er et avsnitt fra 1.Petersbrev (1.Pet.4.12-19). Det er et dokument som er skrevet til kristne i romerske provinser i Lilleasia omkring år 100 av ukjent forfatter, og tillagt apostelen Peter. De kristne hadde på den tiden funnet seg til rette i det romerske imperium, og forfatteren oppfordrer sine adressater til å oppføre seg sømmelig, innordne seg de romerske myndigheter («gi keiseren ære») og ellers forholde seg til datidens patriarkalske samfunnsorden hvor kvinner underordnet seg sine menn, og barn og slaver var lydige mot husets herre.

            Men alt var ikke idyll. De kristne ble utsatt for en «ildprøve». De ble forfulgt. Men, sier forfatteren, «gled dere, jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet». Vi vet ikke mer hva dette handlet om. Men det kan henge sammen med at kristne ble forfulgt fordi de nektet å delta i ofringen til keiseren og de romerske guder, noe som ble oppfattet som landsforræderi. På den måten nedkalte en gudenes vrede og straff i form av ulykker og nød. Det ble straffet.

På denne tid var Trajan keiser (98-117 e.Kr.). Han er kjent for å ha vært tolerant og rettferdig. I et brev til embetsmannen Plinius i en lille-asiatisk provins som hadde spurt hvordan myndighetene skulle forholde seg til «kristne», svarer Trajan at de skulle straffes hvis de ble ført til ham, men de som «nekter å være kristen og beviser det ved gjerning, det vil si ved å tilbe våre guder skal tilgis». Og embetsmannen måtte ikke ta imot anonyme anklager, heter det, og de kristne «skulle ikke oppsøkes». Imidlertid, Plinius er bekymret over at den kristne troen brer seg: «Ikke bare til byene, men også til landsbyer og bondelandet har smitten av denne overtro bredt seg». Men, skriver han, «det ser ut til at den kan stanses og bringes under kontroll» og han er tilfreds med at ofringen til de romerske guder har tatt seg opp igjen, og «offerkjøttet som det bare sjelden fantes en kjøper til, selges nå i stor utstrekning. Derav kan man lett slutte hvor mange mennesker som kan bringes til fornuft».

Det har altså vært forfølgelser av kristne på den tiden 1.Petersbrev ble skrevet, men ikke voldsomt og ikke så systematisk som det ble senere. Men altså «gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser».

Vi er ikke der at vi blir forfulgt for vår tros skyld. Mange mennesker i verden opplever imidlertid det, men ikke i Norge. Her er religionsfrihet. Det er ikke ved forfølgelse vi «får del i Kristi lidelser». Men «Kristi lidelser» kan likevel være uttrykk for en holdning som vi kan strebe mot som vei til «jubel og glede» når Kristus «åpenbarer seg i herlighet» som det heter. Det er når den energi og holdning som Han viste, blir rådende på jorden, dvs. når nestekjærlighet strømmer fritt mellom mennesker, når den dype intuitive innsikt og visdom er grunnlag for både private og politiske avgjørelser og mennesker utfolder alle sine indre kvaliteter i frihet. Da kan det bli «jubel og glede».

Veien dit kan ha noe med «å ha del i Kristi lidelser» å gjøre. «Kristi lidelser» eller «korsfestelse» handler om: Å ikke la det kortsiktige ego, jegbevissthet, styre livet, men overgi seg til den dypere visdom, «gudsriket inni». Det kan være snakk om frivillig avkall på alt som gir ego næring. Og i stedet la den indre guddommelighet som alle har del i, gi retning. Ikke la det kortsiktige overflate-ego, krav om mer om mer, og rasjonalitet styre, men Selvet, Kristus, Ånden eller Gudsriket, det dypeste i oss. La den siden i oss gi retning på livet. Lytte innover.

Huskelappen 7.sept. 2018

Neste betraktning kommer 21.sept.

Tilbake