Domssøndag

Publisert: 23.11.19

Å bli dømt er å bli seende

«De kastet ham ut» står det i søndagens prekentekst (Joh.9.31-41). Det var en blindfødt som Jesus hadde helbredet som ble kastet ut, ut av synagogen. Fariseerne kastet mannen ut, det var de som var ansvarlige for at tingene gikk rett for seg på den tiden. Da denne fortellingen ble skrevet var det gått lang tid fra Jesus opptrådte, og forfatteren levde langt vekk. Han kunne bruke «fariseerne» som typer på mennesker som var mer opptatt av ytre orden enn sant liv.

Johannesevangeliet ble antakelig skrevet en gang i 90-årene, kanskje et sted i Lilleasia. Og vi vet at på midten av 80-årene ble kristne, de som bekjente seg til Jesus «Menneskesønnen», kastet ut av synagogefellesskapet, og fortellingen om den blindfødte kan henspille på det. Fram til den tid hadde de kristne grupper kunnet leve beskyttet av jødenes privilegier i det romerske imperium. Alle andre folkegrupper måtte bl.a. ofre til keiseren og de romerske guder for å kunne leve trygt. Av historiske grunner hadde jødene en frihet på dette området som ingen andre hadde, også etter den jødisk-romerske krig (66-70 e.Kr.). Men fra midten av 80-tallet hadde det jødiske fellesskap behov for å stramme inn, og de kastet ut de kristne som ikke delte deres syn på Moseloven.

Den blindfødte som Jesus helbredet kan være et bilde på de kristne, de som «tror på Menneskesønnen» som det heter. De var gjort «seende» av Jesus. «Til dom er jeg kommet til verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde» sa Jesus da han møtte den blindfødte igjen. Søndag, siste søndag i kirkeåret, kalles «domssøndag». I følge Johannesevangeliet er altså dommen at de som ikke ser blir seende, og de som tror at de ser skal bli blinde.

For 60 år siden mente de fleste i kirka at kvinner ikke kunne være prester. Det ble ansett som uforenlig med kirkelig orden og tradisjon og en fant argumenter i bibelen for at slik måtte det være. Så var det noen som så at det gikk an at kvinner var prester, og den første kvinne her i landet ble ordinert til prest i 1961. Og i dag er det nesten ingen som mener noe annet. Slik har det gått med mange oppfatninger. For ikke lenge siden var det «synd» å være homofil eller lesbisk, i dag blir de viet i kirken og flere homofile og lesbiske er prester. Vi er blitt seende. Det er «dommen» som Jesus snakket om. Forestillinger og oppfatninger blir avleggs, mennesker ser og reiser seg i frihet.

«Alt det som er skapt lengter nå med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet» skriver Paulus (Rom.8). Det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten, fortsetter han. «Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag». Vi mennesker trekker skaperverket med oss i blindheten. Mer enn noen tidligere i historien ser vi dette i dag, slik verden er blitt med miljøkrise, ubalanse og urett. Vår blindhet fører til at naturen «stønner og lider». Vi trenger å bli dømt, bli seende, så skaperverket også kan bli fritt. For 60 år siden var det noen som så hvordan kirken led av ubalansen med bare mannlige prester.

Nå trenger vi nye ledere, ikke bare i kirken men i hele samfunnet, ledere som ser ubalansen i måten vi forholder oss til naturen på, og som tar konsekvensen av det i politisk handling. «Vår verden er i krise på grunn av fravær av bevissthet» har en sagt, med rette. Noen begynner å se, flere og flere gjør det, men foreløpig ikke de som mener seg å se, de fortsetter å ta avgjørelser som skaper mer og mer ubalanse. De vil selvsagt bli «dømt» sammen med oss alle som er unnfallende og går for kortsiktige løsninger. «De som ikke ser, skal bli seende». Ungdom over hele verden er i ferd med å bli seende. De står opp mot den ødeleggende miljøpolitikk. De ser konsekvensene av dagens beslutninger og krever endring. Mens de som tror de ser, blir blinde og fastholder gamle løsninger. Men dommen vil ramme. Det er domssøndagens budskap.

Nese betraktning kommer 6.desember

 

Tilbake