Disipler

Publisert: 08.06.18

Kvinner i Jesu følge

Prekenteksten på søndag er en fortelling om at Jesus kaller disipler (Joh.1.35-51). Det var først Andreas og en annen mann, de hadde begge tilhørt disippelkretsen rundt døperen Johannes. Deretter Simon som var bror til Andreas og som fikk tilnavnet Peter («klippen»). Og Filip og Natanael. Flere nevnes ikke i denne fortellingen i Johannesevangeliet, men tradisjonelt sett var det tolv personer som tilhørte den nærmeste kretsen rundt Jesus. Tallet 12 refererer til Israels tolv stammer og regnes som et hellig tall.

Evangeliene er skrevet av menn, og det er mye de ikke har fått med, bl.a. at det også var kvinner der i den nærmeste kretsen. Blant dem var Maria som hadde fått tilnavnet Magdalena, «Tårnet» - ordet er sannsynligvis avledet av arameisk migdal, som betyr høy, stor, og ble brukt om bygninger som raget over de andre, som tårn. Jesus kan ha gitt dette tilnavnet til Maria fordi hun raget over de andre, mannlige disiplene, noe som kommer fram ved at hun er den første som opplevde Jesus som oppstanden (Joh.20). I et dokument fra 2.århundre som kalles «Maria Magdalenas evangelium» opptrer hun som leder av disippelgruppen. Etter at Jesus var død og hadde forlatt dem, var «disiplene sørgmodige og fylt av tvil og redsel,» heter det der. «Maria Magdalena trøster dem og vender deres hjerter til Det gode, og ber dem tenke over de ord Frelseren har sagt». Hun ga dem mot og fikk dem til å gå ut og forkynne det Jesus hadde lært dem.

Bibelvitenskapen har lært oss at fortellingene om Jesus, evangeliene, er skrevet mange tiår etter Jesus, og at de er veldig mangelfulle når det gjelder historiske fakta. «De som skrev, kjente ham ikke inni seg, bare utenifra. Slik ble hegemoniet skapt, som handlet om den entydig mannlig vektlegging av budskapet» (Anne Gjeitanger, «Pistis Maria» 2014).

Det har uten tvil også vært kvinner der, og Jesus selv har vist sterke kvinnelig egenskaper, som omsorg, omsluttende og favnende holdning, helbredelse, stillhet, intuitiv forståelse. Han tok kvinnen alvorlig i spørsmål om de viktige tingene i livet, som kvinnen ved brønnen, uhørt i datidens verden. Han forsvarte og reddet kvinnen som holdt på å bli steinet på tempelplassen. Og han verdsatte kvinnen som salvet hans føtter før korsfestelsen. Og den første som skrev i den kristne bevegelse, apostelen Paulus (50-årene), skrev at det ikke var forskjell på mann og kvinne i det kristne fellesskap. Vi aner i de opprinnelige tekstene at det var en radikal likestilling mellom menn og kvinner i fellesskapet rundt Jesus. Men vi ser også at det mannsdominerte samfunn tidlig laget «korrigeringer», slik at til og med Paulus ble tillagt utsagn om at kvinner skulle tie i forsamlingen (senere tillegg). Og fremfor alt ble evangeliene (70-100 e.Kr.) skrevet uten opplysninger om de kvinnelige disiplene rundt Jesus. Så derfor har vi fått en tekst om disippelkallelsen, søndagens prekentekst, som bare omfatter menn. Men vi kan trygt tenke oss at det også var kvinner der i den første kretsen.

«Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen» heter det til slutt i søndagens tekst. Utsagnet refererer til patriarken Jakob som drømte om en stige fra jord til himmel og at Guds engler steg opp og ned på den. Nå var det ikke lenger en stige, men Jesus selv, «Menneskesønnen», som var bindeleddet mellom jord og himmel, mellom mennesket og det guddommelige. Jesus åpnet himmelen, derfor var han i stand til å skape blant annet et radikalt likestilt fellesskap. Og han viste at Mennesket selv er forbindelsen til det guddommelige. Mennesket er det vesen på Jorden som i sitt indre er forbundet med Gud, slik Jesus formulerte det i setningen at «Guds rike er inni dere».

Huskelappen 8.juni 2018

Neste betraktning kommer 22.juni

Tilbake