Den hellige veien

Publisert: 09.12.16

Den hellige veien

To uker til jul. Mange forbereder seg. Tredje søndag i advent. I kirken blir det prekt over en tekst fra den gammeltestamentlig profet Jeremia som levde i Israel fra slutten av 600-tallet til en gang på 500-tallet f.Kr. Den store sorg hos mange israelitter var at de var bortført og ikke fikk bo i sitt eget land. Profeten var antakelig med dem. Han så en ny tid. Det skulle bli forandringer. «Ørken og tørt land skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre» sa han. «Si til de urolige hjerter: Vær sterke og ikke redde!» Gud skulle komme og frelse dem. De syke skulle helbredes, det skulle skapes en hellig vei hvor det var trygt for alle å gå, hvor ingen, «selv ikke dårer skal gå seg vill». Folk skulle få vende tilbake til landet sitt. «De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte» (Jer.35.1-10).

Store deler av israelittene var blitt bortført av babylonerne i 586 f.Kr., men storpolitiske endringer brakte en ny tid også for et okkupert og bortført lite folk som israelittene. Perserkongen Kyros seiret over babylonerne i 539 f.Kr., og det førte bl.a. til at israelittene fikk vende tilbake til Juda og Jerusalem. Landet ble et lydrike under perserne. Profeten Jeremia kan ha sett dette da han skrev de ordene som leses i våre kirker på 3. søndag i advent. Ordene er blitt tolket som en profeti om Jesu komme. Etter min mening er det uhistorisk og for snevert. Vi trenger ikke lese dem slik. For meg handler det om Gud som tar hånd om mennesker, at det er en god kraft der som vi alle «lever, beveger oss og er til i» som de første kristne uttrykte det.

Tyngdekraft, elektro-magnetisk kraft, sterk og svak atomkraft – de fire grunnleggende krefter i kosmos og på jorden - og dessuten Gudskraft som bl.a. er lys, kjærlighet, visdom og helbredelse. Den materialistiske vitenskap og tenkemåte har glemt den siste kraften, gudskraften. De fleste mennesker er med på den illusjonen. Det er blitt vanlig å tro at materie er det eneste og grunnleggende, at alt dreier seg om materie og fysiske lover. Våre ledere tar avgjørelser ut fra et slikt syn. Og verden ser ut deretter. Det er som vi har gått oss vill.

Det er på høy tid at vi kommer inn på en annen vei. Inn på «Den hellige vei» som profeten minner oss om. På den veien skal ingen «gå seg vill», selv ikke dårer. På den veien oppdager en at det ikke er materie som er det grunnleggende i tilværelsen, men ånd. At materie er en form for ånd - eller energi som naturvitenskapen har lært oss (e=mc2). Ånd, det er samme stoff som bl.a. tanken er laget av. Vi kan ikke ta på tanken, men alle vet at den er virkelig likevel. Vi kan ikke ta og måle ånd, men den er virkelig. Vi kan tenke at det er med ånd som med vann. Vi vet at vann (flytende) er kondensert vanndamp (svevende), forskjellig form men alt er H2O. Og avkjøler vi vann til under 0 grader, blir det is (fast), fremdeles H2O. Det vi kaller materie kan være «nedkjølt» ånd, retardert tanke som en har sagt. Materien har sine lover (naturlover), jeg tror at ånd har helt andre lover (åndslover) og overstyrer naturlovene.

På den hellige veien lærer en å følge de åndelige lovene. Der oppdager en bl.a. at alt er i bevegelse, at alle dogmer, læresetninger og trosbekjennelser er gårsdagens uttrykk, og at vi trygt kan slippe dem og åpne oss for det som bryter på. Og selv være i bevegelse. En ser at fysiske og psykiske sår og sykdommer kan ha åndelige årsaker.

På den hellige veien oppdager en også at mennesketanken er veldig begrenset i forhold til virkeligheten, at menneskets nåværende bevissthetsnivå ikke kan skue framtiden, men at vi dypt i vårt indre har tilgang til noe annet, til Lyset, Kjærligheten, Visdommen og Helbredelsen. Og at det viktigste arbeid vi gjør nå, er å arbeide med vårt indre slik at vi kan bli klar til å ta imot og bruke disse energiene og få en utvidet horisont. Der de fleste av oss er utviklingsmessig, vil nervene ikke tåle gudsenergien direkte. Vi ville brenne opp innvendig, bli syke, psykotiske. Det trengs et indre arbeid, indre opprydding, indre stabilisering for at vi skal bli i stand til å ta imot og tåle den energien. Og vi blir ikke arbeidsledige på ett liv. Advent og jul handler også om å oppdage mer av Virkeligheten, at den indre Kristus kommer med et videre perspektiv. God jul!

Huskelappen 9.des.2016

 

Tilbake