Bli født på ny - paradigmeskifte

Publisert: 10.07.19

Paradigmeskifte Joh 3.1-13

Jesus møtte en av jødenes rådsherrer, Nikodemus, fortelles det om i søndagens prekentekst (Joh.3.1-13). Nikodemus innså at det var noe spesielt med Jesus. «Ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham,» sa han. Jesus svarer at «den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike». Nikodemus lurer på hvordan det kan skje, at en blir født på ny. Jesus sier at det som er født av kjøtt, er kjøtt, mens det som er født av Ånden, er ånd.

             Det handler om å få et nytt syn på virkeligheten, se Virkeligheten med et åndelig perspektiv. Det samme er uttrykt et annet sted med oppfordringen til å «vende om». «Metanoia» er ordet som er brukt i den greske teksten, skifte av sinn. I motsetning til «paranoia» (av gresk para-noia) som betyr å ha to sinn ved siden av hverandre, være schizofren, bipolar, betyr «metanoia» å skifte sinn, skifte måte å forstå seg selv og virkeligheten på. Et moderne uttrykk for dette er paradigmeskifte.

Det var den amerikanske vitenskapsteoretiker Thomas Kuhn (1922-1996) som først brukte ordet paradigme på denne måten, som en bestemt måte å tolke og oppfatte virkeligheten og fenomener på. Kuhn var en av flere vitenskapsteoretikere som omkring 1960 stilte spørsmålstegn ved den rådende oppfatning av vitenskapens utvikling og karakter, og som henviste til vitenskapshistorien som belegg for at denne ikke var riktig. Kuhns argumentasjon i boken Vitenskapelige revolusjoners struktur (1962) er nært knyttet til historiske eksempler på hvordan vitenskapen utvikles. 

På det mest fundamentale plan bestemmer ifølge Kuhn paradigmet hvilke kategorier av ting som finnes i verden, hva forskeren ser. To paradigmer kan ikke sammenlignes. Selve tilblivelsen av et nytt paradigme er derfor umulig å redegjøre for, mens forskerens aksept av et nytt paradigme bare kan forstås nettopp som en omvendelse, skifte av sinn.

             «Kuhn påsto at vitenskapens valg av paradigme ikke kan avgjøres ved hjelp av logiske argumenter, at hele vitenskapens rasjonalitet og metodiske framgangsmåte hviler på et fundament som ikke fullt ut lar seg rasjonalisere» heter det (Wikipedia). «Det betyr at det til enhver tid er gruppen av vitenskapsmenn som avgjør hva som er god vitenskap og hva som ikke er det. Selv om dette kan være vanskelig å svelge for vitenskapens utøvere må det kunne sies å være en historisk rimelig påstand. Vitenskapshistorikeren Kuhn anså i hvert fall konkurransen blant forskere for å utgjøre den faktiske verifikasjons- og falsifikasjonsprosess».

             Med det paradigme som fortsatt synes rådende i vår del av verden, ser en først og fremst materie i Virkeligheten, og all tale om Ånd blir forkastet; menneskets bevissthet ses som produkt av materien, hjernen. Med det nye paradigme som synes i ferd med å bryte på ser en at ånd og bevissthet er det primære og står over materien, og at materie er skapt av bevissthet og ikke omvendt. Og bevissthet er ikke begrenset til hjernen, men ligger som et felt rundt mennesket (aura) og er grunnsubstansen i kosmos.

Hvis en fortsatt har en materialistisk oppfatningen av virkeligheten, vil en fornekte ånd og forklare alle fenomener som uttrykk for ulike materielle krefter. Men hvis en har et åndelig perspektiv vil en se alle fenomener i verden som uttrykk for åndelige krefter.

             Det er denne «omvendelse» Jesus kalte til og som mange mennesker i dag, også en del naturvitenskapsfolk, er åpne og spørrende overfor. I forhold til det gamle paradigme dreier det seg om å «bli født på ny». Se Virkeligheten og sitt eget liv med nye øyne. Det gamle paradigme kan lett komme til å bidra til å holde mennesker fast i gamle løsninger og på den måten hindre nødvendige endringer, kanskje først og fremst når det gjelder fellesskapsløsninger, måten vi forholder oss til naturen og andre skapninger på. Mens det nye paradigme som vi i dag bare aner konturene av, vil åpne oss for radikalt nye måter å løse de samfunnsmessige utfordringer på.

             I det nye paradigme vil en også se at mennesket er ånd og «ikke lever av brød alene» som Jesus sa. Det betyr at det dypeste i mennesket ikke er rasjonalitet og jegbevissthet, men kjærlighet og gudsbevissthet. Et samfunn bygget på en slik erkjennelse, vil bli noe helt annet enn det som er rådende i dag. Det vil åpne for «en ny jord» som Bibelen har visjoner om, og som Jesus pekte på.

Den amerikanske åndelige veileder og forfatter Penny Peirce beskriver i boken «Klarhet. Om å være gjennomskinnelig i en gjennomskinnelig verden» (2017/2018, s.162) hvordan evolusjonen vil ta oss fra «informasjonsalderen» til det hun kaller «intuisjonsalderen» hvor vi utvikler en rekke nye oppmerksomhetsferdigheter: «Vi lærer å utøve sfærisk-holografisk persepsjon, direkte viten, udelt oppmerksomhet, flytende oppmerksomhet, oppmerksomhet i det forente feltet, oppmerksomhet i det kollektive selvet, å forme åpenbaringens rike, å åpne for nye menneskelige evner og ‘late som om vi dør’ (få et nytt liv uten død)».

 Neste betraktning kommer 6.september

 

Tilbake