Advent

Publisert: 06.12.18

Dypglede

Det er advent, vi forbereder oss til jul, feiring av Jesu fødsel. I teksten som blir lest i kirkene på søndag, snakker Jesus til bekymrede disipler om at han skal forsvinne, men lover dem at han skal se dem igjen, «og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere» (Joh.16.21-24). De kan be til Gud i hans navn og de skal få «så gleden deres kan være fullkommen». Det er, sier Jesus, som en fødende kvinne som er engstelig på forhånd, men når barnet er født «har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden».

Det er glede som venter disiplene – og oss. Ikke moro, latter, underholdning, men glede for sjelen, dypglede: Kjenne at en er hvor en skal være, at en lever slik det var meningen at en skulle leve, at indre kvaliteter som innsikt, følelse av mening og sammenheng, blir utfordret og får utfolde seg. At en er i stand til å se guddommelig nærvær også der det er mørke. Alltid kjenne, som en har sagt, at universet er støttet av visdom, gjennomstrømmet av lys og omgitt av kjærlighet. At Han «har hele verden i sin hånd» som vi synger. Dypglede.

Det er den gleden religiøse mystikere har gitt uttrykk for. Theresa av Avila (1515-1582) sier at når en først har smakt gleden over å være forent med Gud, så finnes ikke lenger noe ønske om å leve på noen annen måte. Den polske pateren Maximilian Kolbe (1894-1941) som var leder av et kloster vest for Warszawa fra 1927 opplevde et voldsomt press fra nazistene som til slutt sendte ham til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Der gikk han frivillig i døden for en annen fange. Han hjalp alle og møtte til og med fangevokterne med dyp fred og kjærlighet. «Han lyste av en så intens godhet at bare vi var i hans nærvær, falt vi til ro» har en medfange uttalt. «I dette veritable helvete med dets ufattelige grusomhet og lidelse, var han som et strålende lys som Guds medfølelse, kjærlighet og barmhjertighet strømmet ut fra». Selv kjente han en sterk indre glede som han rett før han ble tatt til fange uttrykte slik: «Hvis dere bare visste hvor lykkelig jeg er. Mitt hjerte flyter over med den glede og fred som kan oppleves også her på jorden. Ja, tross lidelsene, vanskelighetene og bekymringene i dagliglivet er det på bunnen av mitt hjerte alltid en fred og glede som jeg ikke kan sette ord på.»

Jeg tror det er slik at mange mennesker i vår tid kan kjenne denne gleden - i glimt. Følelsen av å være omsluttet og ledet. Kjenne at en får leve i en større skapende og god sammenheng der ens eget liv faller inn som brikke i et stort puslespill, at det kan åpne seg en uendelig verden. Og at det er dyp mening og sammenheng i alt, og at Livet strømmer gjennom en. Dypglede. Advent er der for å forberede oss for denne gleden.

 Neste bedtraktning kommer 1.februar 2019

 

 

 

Tilbake