2.søndag i advent

Publisert: 08.12.17

Ego-verden bryter sammen

«Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes». Slik begynner prekenteksten for 2.søndag i advent (Luk.21.27-36). I en annen sammenheng hadde Jesus snakket om at «verden skal fødes på ny» (Matt.19.28). Bak begge disse utsagnene var det antakelig en innsikt om at verden skulle gjenoppstå på en ny måte etter en dyptgående og omfattende krise. Jesus snakket ikke om verdens ende, men om en radikal endring. En ny tidsalder, en ny æon med helt andre verdier enn i den gamle æon.

Den gamle tidsalder har vært preget av uvitenhet om den store sammenheng slik at menneskene alltid lager kortsiktige løsninger som ofte fører til større kriser, mer ubalanse og mer urett. Den har vært preget av aggresjon slik at menneskene alltid slåss, bygger murer, konkurrerer og sårer hverandre. Og den har vært preget av grådighet slik at menneskene alltid karrer til seg det de kan og sikrer seg på alle kanter, ofte på bekostning av andre. Men dette er ikke siste akt i verdens historie. Det er slutten på egoets historie. Jesus og de første kristne hadde visjon om at den rådende verdensorden var midlertidig, og at en bedre og annerledes verden ville oppstå: «En ny himmel og en ny jord. En ny skapning. Det skapte skal bli frigjort fra trelldommen.» Egoverdens sammenbrudd blir framstilt som en dramatisk ytre hendelse - «himmelens krefter skal rokkes». Når verden skal fødes på ny vil alt det gamle være borte, og livet vil utfoldes i likhet, glede og kjærlighet.

Fra historien vet vi at det bokstavelig talt var store ytre kriser og endringer på jorden da mennesket våknet opp fra kollektivbevissthet og utfoldet et jeg, et ego. Et bevissthetsmessig stort sprang. Og den indre endringen gjenspeilte seg i globale rystelser, jordskjelv, flodbølger og andre naturkatastrofer. Det samme kan skje når mennesket våkner fra jegbevissthetens søvn og blir virkelig våkne, og får del i gudsbevissthet, buddhabevissthet eller menneskesønnsbevissthet.

«Da skal Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet» heter det i teksten. «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri». Når fikentreet springer ut, vet dere at sommeren er nær, sa Jesus. Slik ville de vite når «Guds rike er nær». Det er når det gamle begynner å slå sprekker og det nye kommer.

Og er det ikke slik at det gamle, den gamle måten å forstå og ordne livet og samfunnet på er i ferd med å slå sprekker? Klimakrise, økende urett og bekymring for framtida på jorden er tegn som blir stadig tydeligere. Kanskje vårtegn? Vi kan rette oss opp og løfte hodet. Gjøre oss klar til å ønske den nye orden velkommen. Slippe gamle holdninger, gamle trosforestillinger, gamle verdier og vaner. Se tegnene på det nye - og gå med. Vi lærer å orientere oss på ny – og vi er forberedt. De med makt og rikdom gir den fra seg, de rene av hjertet vil se Gud og arve jorden. Et sjokk for egoet, angst og rådløshet, men det er oppfyllelse av bønnen vi har bedt i århundrer «Komme ditt rike!».

Huskelappen 8.des. 2017

Neste betraktning kommer 16.februar 2016

Tilbake