Forklarelsen

Publisert: 22.02.14

Forklarelsen

Søndag er det Kristi forklarelsesdag. I kirken leses fortelling om Jesu forklarelse på berget der det heter at Jesus tok de tre disiplene, Peter, Jakob og Johannes, med seg «opp på et høyt fjell» (Matt.17.1-9). I et glimt fikk de tre se Jesu sanne identitet. «Han ble forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen og klærne ble hvite som lyset.» Og de så at han snakket med Moses og Elias.

For meg er dette en mytisk fortelling som formidler indre sannhet, om å komme opp på «et høyt fjell» og få klarere bevissthet. Ettertiden har imidlertid hatt behov for å gjøre myten til en historisk hendelse og stedfeste forklarelsens berg. Så i dag kan en gå eller bile opp på Tabor, som sies å være Forklarelsens berg. Det hever seg som en stor haug foran Jisreelsletten, 560 m.o.h. i Galilea. Det er anlagt et kloster der.

Moses og Elias var de to store skikkelser i det gamle Israel som hadde hjulpet israelittene til indre klarhet – til et nytt nivå av bevissthet. Folk langt tilbake i tid var i stor grad styrt av kollektive følelser og av emosjoner og drifter. Når en for eksempel ble rasende på en annen, var det lett å slå, og slå i hjel. Når en hadde lyst på noe som tilhørte en annen, var det lett å ta det. Det var lett å la seksualdriften styre atferden. Og det var lett å lure seg unna ansvaret ved å lyve. Så kom Moses og lærte folk ikke å la drifter og emosjoner og uansvarlighet få fritt løp: «Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke stjele. Du skal ikke bryte ekteskap. Du skal ikke lyve.» Når dette var blitt sagt i generasjon etter generasjon, så lærte folk langsomt, langsomt å holde tilbake energien i drifter og emosjoner, og det førte til høyere bevissthet og mer ansvarlighet. Det er som når vann blir kanalisert gjennom rør og turbiner og omdannet til elektrisk strøm. Budene omdannet energien i drifter og emosjoner til bevissthet – og mennesket våknet og var i stand til å si Jeg og å ta ansvar. Moses og Elias bidro til at folk fikk virkeliggjort og utfoldet jeget. Driftsstrøm ble forvandlet til bevissthetsstrøm. Evolusjonsmessig sett var det et stort, stort skritt.

Jesus snakket med Moses og Elias, heter det. Det betyr at han sto i den samme evolusjonsprosessen som dem. Hans oppgave var å bringe menneskene videre, til kontakt og virkeliggjøring av nestekjærligheten og indre visdom. Moseskraften skulle videreføres og høynes, slik at evolusjonen kunne begynne den neste årtusenlange forfinelsesprosess fram mot nestekjærlighetens og intuisjonens allmenne og naturlig tilstand. Når Jesus lærte disiplene at de skulle elske sin neste som seg selv, så var det for å si hva slags mulighet som var nedlagt i dem. Nestekjærlighetsbudet er ikke et krav, men peker på et potensial, noe som ennå ikke er utfoldet. Det var og er ennå ikke naturlig å elske andre som seg selv - ikke for de fleste av oss der vi befinner oss i utviklingen. Av og til kan vi oppleve at vi elsker andre som oss selv (barn, ektefelle, venner), i glimt. Men det ligger der som et potensial i alle til full utfoldelse. Det er imidlertid en lang vei. Og ganske mange mennesker i verden synes fortsatt å arbeide med å få et ansvarlig jeg og har ikke begynt på veien mot nestekjærlighet.

Jesus virkeliggjorde fullt ut det nivået i sitt indre, nestekjærlighetens og visdommens nivå. «Gudsriket» kalte han det. Potensialene til visdom og nestekjærlighet ligger der som et frø og venter på å få spire, vokse, utfolde seg. Essensen i mennesket.

Disiplene, de tre, fikk den gang på forklarelsens berg et glimt av Jesu essens. Men så voldsom var energien i det de opplevde at de ble slått til jorden. «De kastet seg ned med ansiktet mot jorden, slått av skrekk,» heter det. De kunne ikke tåle gudsenergien som Jesus utstrålte. Slik er vi mennesker. Vårt nervesystem er ennå ikke utviklet slik at vi kan tåle å kjenne så mye av den i vanlig våken tilstand. Som varmen fra ovnen, vi nyter den men brenner oss ved berøring. Vi er beskyttet. Kan bare tåle gudsenergien i små glimt og på avstand. Vi kan nok trene oss til å tåle mer av den, slik noen gjør gjennom meditasjon, oppmerksomhetstrening og indre arbeid. For energien er der hele tiden, vi er omgitt av den, og vi kan alle merke den av og til, på avstand. Alle som får hjelp, inspirasjon, innsikt, veiledning fra noe som går utover den daglige bevissthet, er i kontakt med den energien. Da skjer en forklarelse av bevisstheten: dypere forståelse, indre klarhet og mer kjærlighet. Det er veien.

Huskelappen 21.febr. 2014


Tilbake